Borgarsyssel museum

Mellom raskanten fra det store leirraset på Borregaard i 1702 og enden av St. Marie gate (Sarpsborgs lengste gågate, som ender i Sarpsborg stadion i motsatt ende av byen) ligger et sammenhengende grøntområde på 40 mål. De 25 målene der museumsbygningene er samlet er gjerdet inn med inngangspenger i en begrenset åpningstid på 15 timer i uka, økt til 30 i sommerferien. De inngjerdede uteområdene er populære piknikområder, og har Barnas gård med sauer og kaniner. til glede for de små. Men uteområdene er helt sperret av i vinterhalvåret, selv om et formidlingsbygg er åpent torsdag til søndag. Tilgang til det inngjerdede området koster 80 kroner dagen, med en øvre begrensning på 500 kroner i året for en familie.

• Nikolas-ruinen: Restene av en kirke fra 1115. Under utgraving ble det funnet et anker, og St. Nikolas var sjøfarernes helgen.
• Snekkenes: Den eneste bygningen som sto klar til museets åpning, et hus fra 1700-tallet fra sagbruket Brekke og Snekkenes i Rakkestad. Inneholder en rekonstruksjon av familien Sperlings bolig i huset på slutten av 1700-tallet.
• Olavskapellet: Åpnet i 1930 med navnet Olavshall, som en kopi av en middelalderkirke.
• St. Olavs vold: Arbeiderbolig som blir en del av museet i 1956.
• Østfoldtunet: Komplett gårdstun med våningshuset Bærbystua fra Rakkestad (fra 1700-tallet), stabbur, fjøs, smie og kjone.
• Husmannsstua: Bygget i 1850 på Hafslund hovedgård, da husmannsvesenet var på sitt største.
• Barnas gård: Åpner for første gang i 1985. Sau, lam, høner og kaniner beveger seg rundt i et inngjerdet område.
• Wegnerbrakka: 30 meter lang arbeiderbolig fra 1850-tallet som måtte flyttes i 1976, da E6 kom til Årum. Ferdig gjenoppført i 1989 på museet, og innredet med selskapslokaler og to leiligheter der man kan gå gjennom en sluse og hoppe 100 år fram i tid fra 1850-tallet til 1950-tallet.
• Bunkeren: Bygd i 1942, senere hermetisk lukket og fylt over. Graves fram i 1989, og viser seg å være den best bevarte fra 2. verdenskrig i Norge.
• Olavs hall: Formidlingsbygg innviet i 2016, med museumsbutikk og kafé.
• Tårnet: 32 meter høyt tårn med overblikk over hele sentrum.

1916: Sarpsborg innvier ruinpark rundt St. Nikolas kirke, som høydepunkt i byens 900-årsjubileum.
1920: Snekkenes-bygningen blir kjøpt inn, og arbeidet skrider frem med det som har arbeidstittelen Østfold fylkes-musæum.
1921: Tannlege Ingebret Aas fra Hof i Solør er drivkraften bak etableringen av museet som åpnes i Olsok med navnet Borgarsyssel, og Aas som første konservator.
1930: Østfoldutstillingen med 250 000 besøkende avholdes nær museet på 90 mål over 9 uker, og en lilleputtbane bringer folk derfra til en kulturhistorisk utstilling på museet der klosterhage (med 80 ulike urter) og kopi av middelalderkirke anlegges, samt et matsted med "landsens kost og godt øl".
1939: Sarpsborgs 100-årsjubileum for fornyet bystatus feires med besøk av Kong Haakon på kulturhistorisk utstilling i Sarpsborghallen (senere kalt Olavsgalleriet, revet på 2010-tallet) med 12 bilder på 4 kvadratmeter hver seg av Thorbjørn Egner, bilder som viste Sarpsborgs historie gjennom 923 år.
1947: Borgarsyssel blir hovedmuseum for Østfold, og får et ansvar for å ha gjenstander, foto, arkiv og bygninger fra hele fylket.
1948: Fylkeskonservatoren får sete på Borgarsyssel, og en sommerrestaurant åpner i området. Den bidrar til å øke besøkendes interesse for museet.
1950: Første utgave av Smaalensmarken, med 13 000 besøkende, salgsboder, traktering og musikk.
1958: "Familien settes på museum" blir sin tids "Farmen", med daglig direktesending på radio i 8 dager. 30 000 kommer også fysisk innom. Konseptet var å plassere den helt vanlige familien Olsson med sin 10 år gamle datter sammen med formidleren Karen Holtet (72), for å bo en hel uke i Bærbystua på samme måte som man levde i 1780-årene. De fikk nye utfordringer hver dag, blant annet vedhugging, opptenning med ildstål, håndmelking, smørkinning, lefsebaking, grøtkoking, skoreparasjon, såpelaging, lysstøping, ullkarding, vasking og stryking av lintøy, gjestebud og taktekking. En hotelleier etablerer samdrift med andre steder og dette gir også sommerrestauranten et omsetningsløft, sammen med en terrasse for uteservering.
1960: Kronprins Harald avdekker en bautastein i ruinparken, til minne om Borgartinget.
1961: Norsk Esso samler 3 000 besøkende til sin utstilling "Oljen og vi" i arbeiderboligen St. Olavs vold.
1963: På selveste julekvelden direktesender NRK et TV-program fra Bærbystua der Karen Holtet ifølge innstillingen til kongens fortjenstmedalje to år senere gjør et "sterkt inntrykk ved sin livsvisdom, sin fine enkle fremtreden og sitt fond av kunnskap om den lokale, gamle bondekulturen".

1966: Tre nye utstillinger på museet i anledning Sarpsborgs 950-årsjubileum. Kong Olav hylles i mai ved bautasteinen sønnen avdekket seks år før. 2 000 deltar på olsokmessen i ruinparken.
1969: Museumsbestemor Karen Holtet, som nå har blitt 83 år, gjør sin siste av tolv sesonger som bosatt i Bærbystua, en tradisjon som ble etablert etter NRK-suksessen. Nesten 50 000 skoleelever besøkte henne på disse årene, der hun satt bak rokken i Bærbystua.
1970: Sommerrestauranten nedlegges, etter flere års vanskeligheter med å skaffe drivere.
1974: Skuespillet Sverdet av Vera Henriksen settes opp i Ruinparken for første gang.
1988: Thorbjørn Egner kommer under Smaalensmarken og signerer historieplatene han lagde på 1930-tallet.
1989: Utstillingen "Sott og sår – sykdom og skade i middelalderen" blir sett av over 3 000.
1992: Sørnes-uret ankommer museet, et av verdens mest kompliserte astronomiske ur
2006: St. Nikolas kirkeruin blir som den første i Riksantikvarens ruinprosjekt ferdig konservert.
2010: Sverdet fremføres for siste gang i ruinparken, med Kristofer Hivju fra "Game of Thrones" i hovedrollen som Olav den hellige.
2016: Kong Harald besøker utstillingen "Tusen rike år" i anledning innvielsen av Olavs hall.
2021: 100 års jubileumsutstilling med særlig fokus på Sarpsborg, som i motsetning til Fredrikstad, Halden og Moss ikke har noe eget bymuseum.

• 1921–1939: Tannlege Ingebret Aas
• 1939–1947: Byingeniør Fredrik Wisløff
• 1947–1967: Kunsthistoriker Lauritz Opstad
• 1967–1981: Filolog Johannes Sivesind
• 1981–1986: Arkeolog Øystein Johansen
• 1986–1998 og 2003–2006: Historiker Sven G. Eliassen
• 1999–2002: Kunsthistoriker Mona B. Solhaug
• 2007–2012: Folklorist Torill Wyller
• 2012–2018: Historiker Hege H. Tofte
• 2018–2020: Historiker Bård Alsvik
• 2021–: Samfunnsviter Marianne Løken

I kortere perioder har museet også vært styrt av Østfoldmuseenes direktør og andre vikarer.

• Inger Jensen, Borgarsyssel Museum, Østfold Kulturminnevern, 1984
• Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039. 
• Borgarsyssel. Bilag til Sarpsborg Arbeiderblad, 19. juni 2021.

• Offisielt nettsted  
• (en) Borgarsyssel Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons