Wikipedia

Bill Evans (pianist)

amerikansk jazzpianist (1929–1980)

William John Evans (født 16. august 1929 i Plainfield i New Jersey i USA, død 15. september 1980 i New York) var en amerikansk jazzpianist. Som klassisk skolert brukte han utradisjonelle metoder i sine jazzarrangementer, deriblant en impresjonistisk spillestil med stort oktavspenn, blokkakorder, frittstående melodier og hyppige taktskifter – som i senere tid har hatt stor innflytelse på moderne pianojazz. Disse trekkene kan vi blant annet se i Bugge Wesseltofts intime pianotolkninger av klassiske sanger.

Bill Evans
FødtWilliam John Evans
16. aug. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Plainfield[5]
Død15. sep. 1980[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (51 år)
New York
BeskjeftigelseJazzpianist, komponist, dirigent, orkesterleder Rediger på Wikidata
Utdannet vedSoutheastern Louisiana University
Mannes College of Music
North Plainfield High School
NasjonalitetUSA[7]
GravlagtRoselawn Memorial Park and Mausoleum[8]
Medlem avThe Bill Evans Trio
Miles Davis Quintet
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (1994)
Musikalsk karriere
SjangerJazz, modaljazz, cool jazz, postbop
InstrumentPiano[9]
Aktive år1950–1980
PlateselskapWarner Bros. Records, Concord Records, Fantasy Records, Riverside
IMDbIMDb
Notable verk
Waltz for Debby, Peace Piece
Bill Evans på Commons

Evans spilte for det meste i jazztrioer akkompagnert av kontrabass og trommer. Han spilte med Miles Davis fra 1958, som den eneste hvite i bandet hans. Bill var nominert 31 ganger til Grammy og fikk syv av dem. I 1994 fikk han Grammy Lifetime Achievement Award post mortem.

Utdanning og personlig liv

rediger

Evans ble født i New Jersey. Han studerte klassisk komposisjon ved Southeastern Louisiana University og Mannes School of Music. I 1955 flyttet han til New York etter å ha bestemt seg for å satse på jazz fremfor klassisk fremføring. I 1958 begynte han å spille sammen med Miles Davis. Han var den eneste hvite i sekstetten, og skal ha hatt stor innflytelse på gruppens spillestil. I 1959 spilte Davis' band inn Kind of Blue, det mest solgte jazzalbumet gjennom tidene. På denne tiden arbeidet han også sammen med Chet Baker for albumet Chet.[10]

Rusmiddelbruk

rediger

Evans ble avhengig av heroin i 1950-årene. Han var avhengig i over 30 år, frem til sin død. Etter hans gode musikerkollega Scott LaFaros død i en bilulykke i 1961 ble Evans svært deprimert, og begynte etterhvert også med kokain, etter å ha forsøkt å slutte med heroin. Ettersom årene gikk ble Evans helse verre og verre som følge av hyppigere rusmiddelbruk. Han døde i 1980 i New York som følger av alvorlige helseplager, hovedsakelig ubehandlet hepatitt.[11]

Diskografi

rediger
Riverside Records
  • New Jazz Conceptions (1956)
  • Everybody Digs Bill Evans (1958)
  • Green Dolphin Street (1959, utgitt i 1970-årene)
  • Chet (med Chet Baker 1959)
  • Portrait in Jazz (1959)
  • Explorations (1961)
  • Sunday at the Village Vanguard (1961)
  • Waltz for Debby (1961)
  • How My Heart Sings! (1962)
  • Moon Beams (1962)
  • Interplay (1962)
  • The Solo Sessions (two volumes 1963)
  • At Shelly's Manne Hole (1963)
  • Waltz for Debby (med Monica Zetterlund) (1964
United Artists Records
Verve Records
  • Empathy (1962)
  • Conversations With Myself (1963)
  • Trio '64 (1964)
  • Trio Live (1964)
  • Trio '65 (1965)
  • Bill Evans Trio with Symphony Orchestra (1965)
  • Bill Evans at Town Hall (1966)
  • Intermodulation (with Jim Hall) (1966)
  • A Simple Matter of Conviction (1966)
  • Further Conversations with Myself (1967)
  • California Here I Come (1967)
  • Bill Evans at the Montreux Jazz Festival (1968)
  • Bill Evans Alone (1968)
  • What's New (1969)
  • Alone (1969)
Columbia Records
  • The Bill Evans Album (1971)
  • Living Time: with George Russell Orchestra (1972)
MPS Records
  • Symbiosis (1974)
Fantasy Records
  • Bill Evans – Intuition (1974)
  • The Tony Bennett/Bill Evans Albu] (1975)
  • Alone Again (1975)
  • Quintessence (1976)
  • Crosscurrents (1977)
  • I Will Say Goodbye (1977)
  • Montreux III – Bill Evans & Eddie Gomez (1991)
Warner Bros. Records
  • New Conversations (1978)
  • Affinity (1978)
  • We Will Meet Again (1979)
  • You Must Believe in Spring (1980)
Milestone Records
  • Loose Blues (1982)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som William J. (Bill) Evans, Proleksis enciklopedija-ID 207[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0025615[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id evans-bill, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 19811, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Discogs, Discogs artist-ID 252310, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, Libris-URI dbqsts0x3dqbgz5, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 129, Wikidata Q99181182 
  10. ^ «The Bill Evans Webages – An Evans Biography». www.billevanswebpages.com. Arkivert fra originalen 29. juli 2019. Besøkt 17. mars 2019. 
  11. ^ tomspainesbones (8. april 2016). «On Bill Evans, Jazz And Heroin». Tom Paines Bones (på engelsk). Besøkt 17. mars 2019. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bill_Evans_(pianist)&oldid=23718785»