Bhagavadgita
Bhagavadgita (sanskrit भगवद्गीता, «Herrens Sang») er et av de mest leste og respekterte hellige skriftene i hinduismen. Teksten er antagelig skrevet ca. 200 år f.Kr. Bhagavadgita er på 700 vers, og er 6. bok av det store indiske eposet Mahabharata som har rundt 100 000 dobbeltvers.[1]
Handlingen er lagt rett før det avgjørende slaget i Mahabharata. Bhagavadgita skildrer samvittighetskvalene hos prins Arjuna, idet han skal gå til kamp mot sine slektninger på sletta Kurukshetra. Hans vognfører viser seg å være guden Krishna, en avatara av Vishnu, som legger ut for ham om at den fysiske verden er forgjengelig, men at sjelen (atman) lever videre selv om legemet dør. Krishna belærer Arjuna om forskjellen mellom de felles etiske normer, og de etiske normene Arjuna er forpliktet på som medlem av krigerklassen; og verket understreker betydningen av å gjøre sin plikt på den plass man har fått i verden uten å skjele til handlingens frukter.
I Bhagavadgita drøftes tre ulike veier til frigjøring (moksha):
- Handlingens vei (karma yoga, eller karma marga)
- Erkjennelsens eller kunnskapens vei (jnna marga)
- Hengivenhetens eller kjærlighetens vei (bhakti yoga, bhakti marga).
Teksten anbefaler kjærlighetens vei.
Verket har en lang og variert virkningshistorie, og har blitt tolket på flere ulike måter. Frigjøringshelten Bal Gangadhar Tilak (1856–1920) leste den som en oppfordring til væpnet opprør med de britiske kolonimyndighetene, mens Mahatma Gandhi (1869–1948) brukte Bhagavadgita som inspirasjon for sin ikkevoldsfilosofi.[2]
- «Det er nå vanlig å skille mellom tre meningsnivåer i Mahabharata og Bhagavadgita. På ett nivå handler teksten om en ødeleggende krig mellom to brødregrupper. På et annet nivå handler den om en konflikt mellom det rette, dharma, og det urette, adharma, det gode mot det onde. På et tredje plan handler Bhagavadgita om kampen mellom menneskets lavere og høyere vesen, dvs kampen mellom egoistiske og åndelige verdier. Det var dette tredje nivået som var viktig for Gandhi.»[3]
Bhagavadgita var den første teksten på sanskrit som ble oversatt til en europeisk språk, til engelsk av Charles Wilkins i 1785.
Norske utgaver
rediger- Bhagavad Gita. Den vidunderlige samtalen om yoga. Oversettelse fra sanskrit til norsk og med innledning av Lars Christian Ims. Futhark forlag, 2020. ISBN 978-82-7594-012-2.
- Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut A. Jacobsen; oversatt av Jens Braarvig mfl. Serien Verdens Hellige Skrifter. Bokklubben, 2001. ISBN 82-525-4101-1.
- Bhagavadgita. Oversatt av Jens Braarvig ; med forord av Per Kværne. Gyldendal, 1982. ISBN 82-05-13334-4 Senere opplag på Universitetsforlaget, ISBN 978-82-00-02918-2 fulltekst fra bokhylla.no
- Bhagavadgita, den opphøydes sang. Forkortet og oversatt av Sissel Lange-Nielsen. Norlis forlag, 1971
- Et utvalg fra Bhagavadgita er presentert i antologien Det står skrevet, redigert av Tor Åge Bringsværd. Pax forlag, 1997. ISBN 82-530-1921-1
Referanser
rediger- ^ CAPLEX. Oslo: J.W. Cappelens Forlag. 1990. s. 557. ISBN 82-02-09182-9.
- ^ Per Kværne og Kari Vogt. Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002
- ^ Knut A. Jacobsen i innledningen til Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter, 2001.