Berbere

Berbere er det vestlige navnet på urfolket som holder til i Nord-Afrika. Selv kaller de seg helst imazighen (flertallsform for amazigh), som direkte oversatt betyr «frie menn».^[1]

Berbere Amazigh(ⴰⵎⴰⵣⵖ) Imazighen(ⵉⵎⴰⵣⵉⵖⵏ)
Berbernes flagg
cirka 24 000 000 ()
Språk
Tamazight
Religion
Islam, kristendom, Jødedommen
Berbere på Commons

Berbere finnes fra Egypt i øst til Atlanterhavet i vest, og fra Spania og Middelhavet i nord til Burkina Faso og Nigeria i sør. De er oppdelt i mange ulike stammer, men er hovedsakelig bosatt i Marokko, Algerie (kabyler), Tunisia (zuaver) og Sahara/Sahel (tuareger).

Berberne er tradisjonelt nomadiske og tilhører den afroasiatiske språkfamilien. De oppsto som folkegruppe i Øst-Afrika for mer enn 10 000 år siden, og er således det opprinnelige folkeslaget i Nord-Afrika. På 600-tallet og 1100-tallet ble de imidlertid fortrengt av innvandrende arabere, og har siden stort sett hatt tilhold i fjell- og ørkenområdene i det nordlige Afrika. De er altså ikke arabere, men som oftest muslimer. De har også en kristen minoritet. Tildels består befolkningen i nordafrikanske land av folk som har en blandet berbisk og arabisk opprinnelse.^{[trenger referanse]}

Berberne utgjorde ca. 11 millioner mennesker i 2001,^{[trenger referanse]} men antallet er usikkert. Det er 26 ulike dialekter av det berbiske språket kalt tamazight. Noen^[hvem?] hevder det kan være så mange som 50 millioner berbere, men noen ordentlig oversikt finnes ikke.^{[trenger referanse]} National Geographic oppgir at det finnes omkring 25 millioner berbere. Marokko har den største andelen berbere. Omkring 60 % av befolkningen i Marokko er av berbersk herkomst, men de fleste innbyggerne regner seg som arabere og snakker arabisk språk. Omkring 40 % av innbyggerne i Marokko snakker også et berbersk språk. Berbersk identitet har lenge vært undertrykt i Marokko. I 2003 åpnet myndighetene for undervisning i berbisk språk i grunnskolene.^[2] Det berberske alfabetet kalles tifinagh.

Tradisjonelt er berbernes interne politikk sekulær og pro-vestlig, noe som har endret seg en del i nyere tid. Dette må ses i sammenheng med forfølgelse av berbere i Egypt, Algerie og Marokko, og med den vestlige støtten til og/eller passiviteten overfor denne.^[1] Spesielt har Frankrike vært kjent for å forhindre nærmere undersøkelser når Algeries brudd på menneskerettigheter har kommet på dagsordenen.^[3]