Basarene

Basarene ved Oslo domkirke, også kalt Stortorgets basar og Basarhallene, ble oppført i årene 1840–1859 i upusset tegl i nyromansk stil, arkitekt var Christian H. Grosch.

Basarene
Basarene ut mot Dronningens gate og Karl Johans gate Pål Giørtz
Generelt
Sted		Oslo sentrum
Byggeår		1840–1859
Arkitektur
Periode		Historisme
Arkitekt		Christian H. Grosch
Materiale		Upusset tegl
Beliggenhet
Basarene 59°54′44″N 10°44′52″Ø
Basarene på Commons

Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på 1800-tallet kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs Karl Johans gate og bort Dronningens gate. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med mer enn 50 boder totalt.

I tilknytning til denne byggingen, ble også Brannvakten satt opp i årene 1854–1856 som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.

I 1870-årene viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men den kom på Nytorget i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.

I 1898 tok Børs- og handelskomiteen i Kristiania opp spørsmålet om å bygge en ny børsbygning til erstatning for den eksisterende Oslo Børs fra 1828, som da ble ansett å være for liten og uhensiktsmessig. To år tidligere hadde kommunestyret besluttet at det skulle utarbeides planer for å rive basarene og brannvakten til fordel for et nybygg for dels kommunale, dels private formål. Kommunen foreslo for Børskomiteen å bygge på basartomten, og arkitekt Herman Major Backer fremla i 1901 planer for et nybygg i nyrenessanse-stil. Dette utløste en av byens tidligste debatter om riving eller bevaring, og etter sterk motstand ble byggeplanene skrinlagt. Dersom prosjektet var blitt realisert, ville uttrykket børs og katedral ha vært det håndfaste resultat.

I 1927 ble Basarene og Brannvakten fredet, men likevel diskuterte bystyret igjen å rive disse bygningene, denne gang for å anlegge en større park. Dette ble også vedtatt i 1931, til tross for fredningen. Riksantikvar Harry Fett engasjerte seg sterkt mot rivingen, men hele saken stoppet opp i forbindelse med den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.

Etter krigen ble rivingsvedtaket opphevet i 1949, og i 1960 startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivingsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.

Uttrykket Kirkeristen har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på 1700-tallet gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned, og de ble fjernet i forbindelse med byggingen av Basarene.