Assur (eller Aššur, Asjsjur, stedet nå: Kalat Scherkât/Qal'at Šerqat) var en av de viktigste byene i oldtidens Assyria.

Byen lå på den vestlige bredden av Tigris. Den synes å ha vært av særlig betydning som et religiøst senter. Den var også Assyrias hovedstad fra gammelt av, men senere ble administrasjonen flyttet til andre byer. Byen ble ødelagt av babylonerne på slutten av 600-tallet f.Kr., men på et senere tidspunkt, da partherne erobret Mesopotamia på 200-tallet f.Kr., ble stedet igjen befolket.

De første arkeologiske undersøkelsene fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Byens indre del var befestet med en fire kilometer lang mur. Mange interessante arkeologiske funn har blitt gjort i byen. Man har funnet ruiner av templer og steler med lister over assyriske konger, samt innskrifter med lover.

Bakgrunn: Guden Assur

rediger

Assur var navnet på den høyeste gud i assyrisk mytologi og Assyrias vernegud. I mesopotamisk mytologi var han motstykket til babyloniernes Marduk. Guden Assur beskyttet de assyriske konger og ble likesom Enlil og Ninurta den viktigste guden i deres samfunn. De fleste assyriske konger hadde guden Assurs beskyttelse i sine navn.

Byen Assur

rediger

Assur var den eldste hovedstaden i Assyria og var kjent allerede i akkadisk og sumerisk tid. I byen var det en tidig kult av gudene Adad, Assur og gudinnen Ishtar. Ved begynnelsen av det andre årtusen f.Kr. var byen et sete for de første assyriske konger og en viktig handelsby med forbindelser med Anatolia. Byen ble erobret på 1700-tallet f.Kr. av den amorittiske konge Shamshi-Adad I som flyttet Assyrias hovedstad til Shubat-Enlil. Assur bestod senere som residens for de tidlige mellom-assyriske konger, som var vasaller til Babylon og Mitanni.

I Assur-uballit Is regjeringstid på 1300-tallet f.Kr. ble Assur hovedstad i et selvstendig Assyria. En hel del nye tempelbygninger ble oppført og ble restaurerte i det mellom-assyriske rikes tid til gudene Anu, Adad, Assur og gudinnen Ishtar. Byens murer ble utvidet til å omslutte et område på 120 ha.

Den kongelige residens ble senere flyttet til Kalhu av Ashur-nasir-pal II på 800-tallet f.Kr. men byen med sine Assur-templer forble Assyrias religiøse hovedstad. Kong Sanherib lot bygge akitu-tempelet omkring 700 f.Kr. på en tid da nyttårsfesten ble feiret hvert år. De fleste assyriske konger ble begravet under kongepalasset i byen i pakt med assyriernes begravelsesskikk. I år 614 f.Kr. ble Assur ødelagt av en medisk armé, men senere bebyggelse fantes på plassen i partertiden frem til den sassaniske tid på 200-tallet e.Kr.

Den arkeologiske oppdagelse av Assur

rediger

Utforskning av Assur begynte i 1898 av tyske arkeologer. Utgravningene begynte i 1900 under ledelse av Friedrich Delitzsch og fortsatte gjennom perioden 1903-1913. Mer enn 16 000 fragmenter med kileskrift herfra oppbevares i Pergamonmuseet i Berlin. Byens arkiv er blitt studert av den svenske assyriologen Olof Pedersén.

I 2003 ble Asaur av Unesco listeført som truet kulturell verdensarv.[1]

Etter påstått bekreftede kilder sprengte ISIS Assur i 2015.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ «List of World Heritage in Danger» (html). Unesco (på engelska). Besøkt 5. januar 2016. 
  2. ^ «Iraq: Isis 'blows up Unesco world heritage Assyrian site of Ashur' near Tikrit» (html). IBTimes Co., Ltd (på engelska). Besøkt 5. januar 2016. 

Eksterne lenker

rediger