Antonio Cesti
Pietro Antonio Cesti (1623–1669) var en italiensk fransiskaner, tenorsanger, hoffkapellmester og komponist, hovedsakelig av operaer.
| Antonio Cesti | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. aug. 1623[1][2][3][4] Arezzo[5] | ||
| Død | 14. okt. 1669[6][1][2][3] (46 år) Firenze[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, sanger, dirigent, organist, orkesterleder | ||
| Embete |
| ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Pipeorgel, vokal | ||
| Stemmetype | Tenor | ||
Liv og virke
redigerSom fjortenåring gikk Pietro Cesti inn i fransiskanerordenen og tok ordensnavnet Antonio. Å tre inn i en munkeorden var for mange den eneste måten å få musikkutdanning på, og Cesti fikk utdanning hos kapellmesteren ved Sant'Apollinare-basilikaen i Roma, Giacomo Carissimi.
Seinere ble Cesti ansatt i ulike kirkemusikalske stillinger i Italia. Tjue år gammel ble han organist ved katedralen i Volterra, i 1647 ble han sanger ved det nyrestaurerte teateret i Siena og i 1650 skapte han seg, tross avlagt ordensløfte, et navn innen Firenzes teaterverdenen. Minorittene gav ham en advarsel for å synge i Francesco Cavallis opera Giasone i Lucca, men han følte seg likevel sterk nok til å iscenesette sine første to operaer i Venezia (1651 og 1652).
I årene 1652 til 1657 var han ansatt som kapellmester og musikkdirektør ved erkehertug Ferdinand Karls privatkapell i Innsbruck. Der produserte han tre svært suksessfylte oppføringer i samarbeid med librettisten Giovan Filippo Apolloni, også han fra Arezzo: Argia ble oppført til ære for den abdiserte dronning Christina av Sverige som under et stopp i Innsbruck på vei til Roma nettopp hadde konvertert til katolisismen. I 1656 fulgte Orontea i anledning karnevalet, og året etter La Dori.
På fransiskanerordenes befaling måtte Cesti i 1659 begi seg til Roma for å bli løst fra ordensløftet. Mens han var i byen sang og komponerte han i Det sixtinske kapell.
I årene 1665 til 1667 virket Cesti som kapellmester ved keiser Leopold I av Det tysk-romerske rikes hoff i Wien. I anledning keiserens bryllupsfest komponerte Cesti sin kanskje mest kjente opera, Il Pomo d’oro («Det gyldne eplet»). Til slutt vendte han tilbake til Italia hvor han arbeidet for erkehertugen i Firenze. I Siena ledet han operaoppføringer, også i Venezia aksepterte han oppdrag. Cesti var ved siden av Francesco Cavalli sin tids mest betydelige operakomponist.
Fornavnet Marc' Antonio, som en hyppig kan se i litteraturen, er feil.
Verk i utvalg
rediger
Ved siden av operaer komponerte Cesti en rekke verdslige kantater og enkelte kirkemusikalske vokalverk.
- Alessandro vincitor di se stesso (Venezia, 1651)
- Cesare Amante (Venezia 1652)
- La Cleopatra (1654, quasi)
- L’Argia (Innsbruck 1655)
- L’Orontea (Innsbruck 1656, libretto: Hiacinto Andrea Cicognini, bearbeidet av Filippo Apolloni)
- Il Pomo d’Oro (Wien 1656)
- La Dori (Innsbruck 1657, libretto: Apolloni)
- Venere Cacciatrice (Innsbruck 1659, libretto: Sbarra)
- La Magnanimità d’Alessandro (Innsbruck 1662, libretto: Sbarra)
- La Semiramide (Innsbruck 1665, libretto: Moniglia)
- Il Tito (libretto: Nicolò Beregan; Venezia 1666)
Referanser
rediger- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Pietro Marc Antonio Cesti, Proleksis enciklopedija-ID 14946[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, oppført som Pietro Antonio Cesti, Musicalics komponist-ID 79306[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Marco Antonio Cesti, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0017239[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69600hd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16623, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 148848, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Lorenzo Bianconi: «CESTI, Pietro (in religione Antonio)». I Alberto M. Ghisalberti (red.): Dizionario Biografico degli Italiani (DBI). Bind 24 (Cerreto–Chini),
- Antonio Cesti: Il Pomo d’Oro. (Music for acts III and V from Modena, Biblioteca Estense, Ms. Mus.E.120) (= Recent Researches in the Music of the Baroque Era 42). Edited by Carl B. Schmidt. A-R Editions, Madison WI 1982, ISBN 0-89579-168-4.