Alexander VIII
Alexander VIII (født Pietro Vito Ottoboni 22. april 1610 i Venezia, død 1. februar 1691 i Roma) var pave fra 1689 til sin død i 1691. Han ble 80 år.
| Alexander VIII Alexander VIII | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Pietro Vito Ottoboni 22. apr. 1610[1][2][3][4]  Venezia, Italia | ||
| Død | 1. feb. 1691[1][2][3][5] (80 år) Roma, Italia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1654–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Dåpsnavn | Pietro Vito Ottoboni | ||
| Innsatt | 6. oktober 1689 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Innocent XI | ||
| Etterfølger | Innocent XII | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Tidlig liv
redigerPietro Ottoboni ble født i en rik velstående venetiansk familie og var sønn av Marco Ottoboni, kansleren av Republikken Venezia. Han studerte ved Universitetet i Padova, hvor han fikk en doktorgrad i kanonisk rett og borgerrett i 1627.
Guvernør av Terni, Rieti og Spoleto
redigerHan reiste til Roma under pave Urban VIIIs pontifikat og ble der gjort til guvernør av Terni, Rieti og Spoleto. Han var også revisor for Rota i 14 år. Etter en forespørsel fra Den venetianske republikk ble han gjort til kardinal av pave Innocent X i 1652 og ble senere gitt bispedømmet Brescia, i venetiansk territorium, hvor han bodde i mangfoldige år i midten av sitt liv.
Pave
redigerDen 6. oktober 1689 ble Ottoboni, med støtte fra kong Ludvig XIV av Frankrike valgt til pave. Ludvig returnerte så i 1690 Avignon og Venaissin til Kirkestaten.
Alexander VIII ervervet i under sitt pontifikat dronning Christina av Sveriges bibliotek, med alle dets håndskrifter, for Vatikanbiblioteket.
Alexander VIII assisterte under den store tyrkiske krig sitt hjemlige Venezia med generøse subsidier i krigen mot Det ottomanske rike, og stilte dessuten med galeier og 2.000 infanterisoldater for felttoget i Albania.
I spørsmålet om de gallikanske artikler gav paven ikke etter. Han fordømte den franske gallikanismen i 1690 med konstitusjonen Inter multiplices.[trenger referanse] Den 16. oktober 1690 helligkåret han Johannes av Gud.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Alessandro Farnese (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621) *1604
- Kardinal Laudivio Zacchia (1565-1537) *1605
- Kardinal Antonio (Marcello) Barberini (sr.), O.F.M. Cap. (1569-1526) *1625
- Kardinal Marcantonio Bragadin (1591-1658) *1629
- Pave Alexander XIII (1610-1691) *1654[6]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alexander-VIII, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 205, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Aleksandar VIII., Proleksis enciklopedija-ID 7805[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 1525, oppført som Aleksandar VIII.[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexander (Alexander VIII.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id alexander-alexander-viii, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ otto, lest 8. juli 2022
Eksterne lenker
rediger
