Akilles Tatios
Akilles Tatios (gresk Ἀχιλλεὺς Τάτιος, latin Achilles Tatius) fra Alexandria var en gresk forfatter som levde i romersk tid, antagelig på 100-tallet e.Kr.
| Akilles Tatios | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. århundre[1][2] Alexandria[3] | ||
| Død | 3. århundre[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent[4][5][6][7] | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Språk | Gammelgresk[8] | ||
| Debuterte | 2. århundre | ||
| Aktive år | 2. århundre–3. århundre | ||
| Viktige verk | Leucippe and Clitophon | ||
Liv
redigerFlere kilder er samstemte om at Akilles Tatios bodde i Alexandria: Eustathios fra Thessalonike i kommentarene til Homers Odysseen 14.350, Fotios I av Konstantinopel i Bibliotheca (cod. 87), Suda og manuskripttradisjonen. En bevart papyrus og lingvistiske spor tyder på at Akilles virket tidlig på 100-tallet. Det er vanlig å anta at han skrev tidligere enn den greske forfatteren Longos fra Lesbos. En påstand i Suda om at han konverterte til kristendommen og ble biskop er neppe korrekt.
Verk
redigerDet eneste bevarte verket etter Tatios er kjærlighetsromanen Levkippe og Kleitofons eventyr (gresk τα κατα Λευκιππην και Kλειτoφωντα, Ta kata Leukippen kai Kleitophonta). Som i greske romaner ellers blir de elskende skilt ad, før de etter flere eventyr og farligheter endelig kan forenes. Verket er skrevet i en enkel, mildt parodisk stil, og hører til de mer litterært verdifulle av sin type. Romanen utviser flere likheter med Longos' roman Dafnis og Chloë, som også tilhører hyrdediktningen. Levkippe og Kleitofon er bevart i 23 håndskrifter, hvorav tolv med fullstendig tekst. Den tidligste er en papyrus fra 100-tallet.
Suda tilskriver Akilles Tatios forfatterskapet til et verk om kulelegemet (gresk περι σφαιρας), et fragment det hevdes er en introduksjon til Phänomena (faino/mena = Framtoningene) av poeten Aratos, og som fortsatt kan finnes (på gresk Eἰσαγωγὴ εἰς τὰ Ἀράτoυ φαινόμενα). Men forfatteren kan være en Akilles Tatios som levde på 200-tallet.[9] Julius Firmicus Maternus, nevner dette skriftet, og skriver rundt 336 om en prudentissimus Achilles i Matheseos libri (Math. iv. 10). Fragmentet ble første gang publisert i 1567, deretter i Uranologion (Uranometri = himmelkart) av den lærde jesuitten Dionysius Petavius, med en oversetting til latin i 1630.[10] Den samme kilden nevner også et verk av Akilles Tatios om etymologi, og ytterligere et med tittelen Ulike fortellinger.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118500392, besøkt 28. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 11, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ ЭСБЕ / Ахилл Таций[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.stoa.org/abbreviations.html; A Greek–English Lexicon.
- ^ Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays; side(r): 11; bind: 1.
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118500392, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 25297251, Wikidata Q16744133
- ^ Hornblower, Simon, red. (1996), «Achilles Tatius (2)», Oxford Classical Dictionary, Oxford: Oxford University Press
- ^ Hugh Chisholm (red.): «Achilles Tatius», Encyclopædia Britannica 1911, Cambridge University Press. side 144
Litteratur
rediger- «Achilleus Statios» Arkivert 15. januar 2019 hos Wayback Machine. i Suda
- «Achilles Tatius» i Encyclopædia Britannica (1911)
- Del Corno, Dario: Letteratura greca (1988)
- Photios: Bibliotheca, J.H. Freese (oversetter) (1920)
- Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, «Achilles Tatius», Boston, (1867)
- Leukippe og Kleitophon, komplett tekst på gresk og fransk