Adenin
Adenin (8H-purin-6-amin) er en av nitrogenbasene som inngår i nukleotidene som bygger opp DNA og RNA (adenin (A), tymin (T) (uracil (U) i RNA), cytosin (C) og guanin (G)).
I likhet med guanin er adenin en purinbase og består av to ringer av karbon- og nitrogenatomer. I DNA binder adenin seg ved to hydrogenbindinger til den komplementære basen tymin på motsatt tråd i dobbeltspiralen. I RNA binder adenin seg på samme måte til uracil.
I RNA er adenin bundet til ribose og danner adenosin. I DNA er adenin på tilsvarende måte forenet med deoxyribose til deoxyadenosin.
Adenin, i form av adenosin, er også en del av adenosindifosfat (ADP) og adenosintrifosfat (ATP), som har en grunnleggende funksjon i fotosyntesen og celleåndingen.
Etymologi
redigerNavnet adenin er avledet fra det greske ordet aden (kjertel)[1].
Historikk
redigerAdenin er beskrevet i eldre litteratur som vitamin B4. I dag anser vi ikke adenin som et ekte vitamin eller som en del av vitamin B komplekset. Men det skal sies at 2 B vitaminer, niacin og riboflavin, binder seg til adenin for å danne de viktige kofaktorene nicotinamide adenine dinucleotide (NAD) og flavin adenine dinuckleotide (FAD) som er viktige elementer i skapelsen av vitamin B.
Referanser
rediger- ^ «Online Etymology Dictionary». etymonline.com (på engelsk). Besøkt 10. mars 2017.