100 meter løpende hjort

Viltmålskyting startet i Wimbeldon i Storbritannia i 1862^[6] ved at man skjøt på bevegelige stålskiver av hjortefigurer.^[7] Øvelsen regnes av noen som den første grenen innen praktisk rifleskyting,^[8] og brukes fremdeles i dag til oppskyting for jakt i Sverige.^[9]

Opprinnelig ble øvelsen skutt på 110 yards (100,584 meter) og hjorten bevegde seg 75 fot (22,86 meter) på rundt fire sekunder.^[10] Den gangen kunne man få maksimalt 80 poeng,^[11] og skyteskiven bevegde seg ved hjelp av tyngdekraften^[12] ved å trille på et skrått underlag.^[13] Dagens blinker er som regel motoriserte.

Øvelsen 100 m løpende hjort er en tidligere ISSF-øvelse som var på det olympiske programmet fra 1908 til 1924, samt i 1952 og i 1956. Øvelsen var en del av ISSF verdensmesterskapene fra 1929 til 1962,^[1] da den ble erstattet av øvelsen 50 meter viltmål (også kalt 50 m løpende villsvin).

Den eldste olympiske deltageren gjennom alle tider var den svenske hjorteskytteren Oscar Swahn, som i 1920 var 72 år gammel og deltok på det svenske laget som tok sølv i løpende hjort enkelskudd.^[14]

Norske skyttere har totalt 5 individuelle OL-gull i hjorteskyting, samt 2 bronse .^{[trenger referanse]}

• OL 1920     Otto Olsen (enkeltskudd)^[15]
• OL 1920     Harald Natvig (enkeltskudd)^[15]
• OL 1920     Harald Natvig (dobbelskudd)^[15]
• OL 1920     Einar Liberg (dobbelskudd)^[15]
• OL 1924     Otto Olsen (enkeltskudd)^[16]
• OL 1924     Ole Lilloe-Olsen (dobbelskudd)^[16]
• OL 1952     John Larsen (enkelt-/dobbeltskudd)^[17]

Norske skyttere har totalt 6 individuelle VM-gull i hjorteskyting, 4 sølv og 1 bronse.^{[trenger referanse]}

• VM 1947     Hans Åsnæs (dobbelskudd)
• VM 1952     John Larsen (dobbelskudd)
• VM 1949     Hans Åsnæs (dobbelskudd)
• VM 1949     Birger Buehring-Andersen (dobbelskudd)
• VM 1949     John Larsen (enkeltskudd)
• VM 1949     Rolf Bergersen (enkeltskudd)
• VM 1949     John Larsen (kombinert enkelt-/dobbelskudd)
• VM 1949     Rolf Bergersen (kombinert enkelt-/dobbelskudd)
• VM 1952     John Larsen (enkeltskudd)
• VM 1952     Rolf Bergersen (enkeltskudd)
• VM 1954     Rolf Bergersen (enkeltskudd)

Nordisk Skytterregion arrangerte årlige mesterskap i disiplinen frem til 2004.^[18]

Før 2. verdenskrig bestod øvelsen av 20 skudd, og den norske rekorden på dobbelskudd ble satt i 1934 med 91 av 100 poeng av Ole Lilloe-Olsen^[19] under sportskytternes hjortestevne på Gressholmen med en Steyr Krag-Jørgensen rifle i kaliber 6,5 × 55 mm med modifisert avtrekk og dioptersikte.^{[trenger referanse]} Ole Lilloe-Olsen, som tidligere hadde blitt skytterkonge på landsskytterstevnet i 1918, vant dermed stevnet fremfor Hans Aasnæs som skjøt (også imponerende) 83 poeng.

Nåværende norsk rekord i det moderne dobbelskudd-programmet med 40 skudd holdes av Tor Heiestad med 198 av 200 poeng. Rekorden ble satt med en Husqvarna/Carl-Gustaf CG1900 Sporter i kaliber .222 Remington.^{[trenger referanse]}

På 1950-tallet var Rossriflen populær i Europa både til skiskyting og løpende hjort. Dette var en rask rettrekker med svært god presisjon, men manglet primærutdrag. John Larsen vant OL-gull i Helsinki i 1952 med en Rossrifle i 6,5 × 55 mm med tung pipe. Riflen oppbevares i dag hos Norges Skytterforbunds lokaler Oslo.

I forkant av Sommer-OL i Melbourne 1956 fikk det norske landslaget bygget en ny type pumpe/trombonerifler^[20][21] i Oslo basert på Steyr M95M kamret for 6,5 × 55 mm, en konfigurasjon som forøvrig senere har blitt etterlignet i Krieghoff Semprio (produsert siden 2011).^[22]

Under den kalde krigen ble det i Sovjetunionen spesialutviklet rifler og ammunisjon for konkurranseskyting i løpende hjort. De to første sovjetske riflene spesialutviklet for viltmålskyting var retrekkeren БО-59 utviklet i 1959, og sylinderlåsriflen С-49 som ble utviklet spesielt for Sommer-OL 1952, begge i kaliber 7,62 × 54R. Senere ble det med utgangspunkt i den sovjetske armépatronen 7,62 × 39 mm utviklet den nye patronen 5.6×39 mm (.220 Russian) ved å sette i en mindre 5.67 mm kule (0,223 tommer diameter). Sammen med det nye kaliberet ble det også produsert spesialutviklede rifler for løpende hjort, rettrekkerne MBO-1M og MBO-2, samt pumperiflen MBO-3.^[23] Prosjeketet med det nye hjortekaliberet ville senere lede til utviklingen av den kjente 5,45 × 39 mm patronen.

I 1960 gikk det amerikanske landslaget over til en modifisert utgave av Remington 760 i .222 Rem med tung matchpipe og sikter laget av Redfield International.^[24] Den første seieren med 760-en kom i verdensmesterskapet i Oslo i 1961 da det amerikanske laget tok gull i dobbelskudd-øvelsen. Det norske landslaget tok senere i bruk Remington Model 7600.^{[trenger referanse]}

Skiven består av to hjortehoder med den ene vendt i fartsretning, den andre vendt bakover. Hver hjort har seks treffsoner med poengverdi 0 til 5. Hjorten beveger seg 23 meter på mellom 4,2 til 4,4 sekunder, som vil si at den løper i en fart på mellom 5,2 til 5,5 m/s (ca. 19 til 20 km/t). Til sammenligning forøvrig kan en ekte hjort komme opp mot nær 60–65 km/t.^[25]

Skytestillingen er stående med frihånd, reim er ikke tillatt. Startposisjonen er med kolben i hoftehøyde. Enkeltskudd og dobbelskudd arrangeres som regel som to selvstendige konkurranser.^[1] I begge øvelsene skytes det til sammen 40 skudd, det vil si 40 sprang for enkeltskudd og 20 sprang for dobbelskudd. Maksimalt antall poeng er 200, og ved uavgjort er det omskyting.^{[trenger referanse]} En 40-skudds konkurranse er videre delt opp i to 20-skudds serier, og foran hver serie får den enkelte skytter skyte 4 sprang med prøveskudd, noe som betyr 4 prøveskudd dersom man konkurrerer i enkelskudd. Konkurrerer man i dobbelskudd kan man altså skyte opptil 8 prøveskudd foran hver serie, men mange velger istedet å først skyte noen enkelskudd for å kontrollere innskyting, og deretter noen dobbelskudd for å komme inn i rytmen.

Noen ganger arrangeres det en kombinert konkurranse, enten istedenfor eller i tillegg til de to vanlige variantene. I den kombinerte konkurransen skytes da de første 20 skuddene enkelskudd (20 sprang) og den siste 20 dobbelskudd (10 sprang).^{[trenger referanse]} Det finnes også en variasjon hvor skiven starter synlig stillestående og deretter begynner å bevege seg etter første treff,^[6] noen ganger kalt «Swedish match».

I Danmark er det egne hjortebaner på blant annet Lejbølle, Måde og Oksbøl. I Norge er det egen hjortebane på Løvenskiold skytebane, og de fleste elgbaner kan dessuten enkelt bygges om ved å bytte sikteblink.

Treffsonene i skiven består av konsentriske sirkler.^{[trenger referanse]} Skiven som brukes i dag har praktisk talt vært uforandret siden 1880-tallet.^{[trenger referanse]}

• Tvillingskiven har ikke treffområder for 1 og 0 poeng (hhv. midtre og bakerste bakdel).

Skytteren prøver med jevn hastighet å følge et fast siktepunkt på målet både før, under og like etter avtrekk. Siden skiven beveger seg sidelengs mens kulen bruker noe tid frem mot målet må skytteren sikte foran blinken for å oppnå ønsket treffpunkt, noe som kalles å «forlegge siktet». Hvor mye siktet forlegges i forhold til ønsket treff avhenger av gjennomsnittshastigheten til kulen frem mot målet, som igjen avhenger av utgangshastigheten og hvor mye kulen bremses av luftmotstanden (kulens ballistiske koeffisient). For eksempel kan kaliber .223 Remington med en 55 grains kule (3,56 gram) og utgangshastighet 950 m/s gi et optimalt siktepunkt i hjortens øye, mens en utgangshastighet på 800 m/s vil gi et optimalt siktepunkt på eller nær nesen.^[26] Disse eksemplene tyder på at siktetpunktet typisk forlegges rundt 500 millimeter foran ønsket treffpunkt i målet, noe som tilsvarer 5 milliradianer (50 klikk på et sikte med 0.1 mrad justering), eller ca. 17.25 bueminutter (69 klikk på et sikte med 1⁄4 moa justering). En 3 % endring i utgangshastighet vil da omtrent tilsvare at treffpunktet flytter seg 15 mm^[26] (foran eller bakover for henholdsvis økning og nedgang i kulehastighet). I teorien kunne skytteren istedenfor justert siktet sidelengs, men det er ikke praktisk mulig siden blinken starter annenhver gang fra venstre og høyre, noe som ville ført til svært mye siktejustering for hvert sprang.

Derimot er det vanlig å justere siktet i høyden. Den svart/hvite hjortefiguren har få tydelige siktepunkt, og mange konkurranseskyttere velger derfor å sikte enten på eller like under hjortefigurens øye. Øyet er plassert ca. 600 mm høyere enn skivens sentrum, og mange justerer derfor treffpunktet ned mellom 5–600 mm, tilsvarende 5-6 mrad (50-60 klikk på et 0.1 mrad sikte) eller 17,25-20,5 buemin (69-82 klikk på et 1⁄4 moa sikte).

Sikter spesialutviklet for viltmålskyting har typisk et retikkel med to stolper. En kjent produsent av viltmålsikter er Nickel,^[27] hvis kikkerter blant annet har blitt brukt av viltmålskytteren Manfred Kurzer som tok gull under Sommer-OL 2004. I gamle dager ble det brukt en del sikter med fast 10 ganger forstørrelse, mens det har blitt mer vanlig med variabel forsørrelse (for eksempel mellom 4-16 ganger zoom).

Det benyttes rifler i kaliber fra .222 til 8 mm, og .223 Remington er det desidert mest brukte kaliberet.^[28] Alle typer sikter er tillatt, og kikkertsikte kan ha fri forstørrelse. Riflen kan ha maksimalt ett løp, og må ha manuell lading (f.eks. sylinderlås, pumpe, bøyle eller rettrekkermekanisme). Minimum avtrekksvekt er 500 gram, og riflen kan ha en maksimal totalvekt på 5,5 kg. Lyddemper er tillatt, men teller med i totalvekten. Hjorteskytterne er kjent for å foretrekke de raskeste og mest presise manuelle riflene, og det brukes stort sett sylinderlåsrifler grunnet kort slagtid og forholdsvis rask og pålitelig repetering.

I USA arrangeres det også konkurranser med egne klasser for manuelle og selvladende våpen.^[29][30]

• 2009, 5-6. september 2009, Løvenskioldbanen.
• 2014, 31. august: Løvenskioldbanen, arrangør Oslo Sportsskyttere.^[31]
• 2015, 5-6. september: Løvenskioldbanen, arrangør Oslo Sportsskyttere.^[32][33]
• 2016, 3-4. september: Løvenskioldbanen, arrangør Oslo Sportsskyttere.^[34][35][36]
• 2017, 9-10. september: Løvenskioldbanen, arrangør Oslo Sportsskyttere.^[37][38][39]
• 2018, 8-9. september: Løvenskioldbanen, arrangør Oslo Sportsskyttere.^[40]

• ISSF 50 meter viltmål
• 100 meter løpende elg
• Elgskiskyting
• Nordisk skifeltskyting

• Video: Dobbelskudd-øvelsen i Norge, 2014
• Videoe av enkel- og dobbelskudd-øvelsen i Storbritannia, 2012
• Video: Løpende hjort-konkurranse i USA, 2014