Uralfjellene

Uralfjellene ligger mellom Den østeuropeiske slette og Det vestsibirske lavland. Fjellkjeden er 2500 km lang og mellom 40 og 150 km bred, og strekker seg fra de kasakhiske stepper langs grensa til Kasakhstan i sør til kysten av Nordishavet i nord. Vajgatsjøya og Novaja Semlja utgjør en fortsettelse av kjeden videre nordover. Det høyeste fjellet er Narodnaja (russisk: Народная – Nasjonal) som er 1 895 moh.

Erosjon har avdekket betydelige mineralrikdommer i Ural. Komis urskoger nord i Ural er anerkjent som et verdensarvsted. Geografisk er fjellkjeden inndelt i fem regioner: De sørlige, midtre, nordlige, subarktiske og arktiske Uralfjellene. Tregrensen er 1400 meter i sør, hvor fjellene stort sett er helt kledd av skog, men faller til havnivå ved tundraen i nord.

Navnet Ural har et usikkert opphav. Man antar at det stammer fra turanske (tyrkisk-slektede) folkegrupper som er innfødte i regionen, og som var nomadestammer fra Nord- og Sentral-Asia. På vogulsk, urala, betyr det «fjelltopp» og på tatarsk, ural, betyr det «grense». Det kan også være av nyere dato, av tyrkisk ural («steinbelte»).

Uralfjellene er blant verdens eldste fremdeles eksisterende fjellkjeder. I forhold til alderen på 250 til 300 millioner år er fjellene usedvanlig høye. De ble dannet ved slutten av karbon-perioden, da det vestlige Siberia (Sibir) kolliderte med den østlige delen av Baltica (som sammen med Laurentia (Nord-Amerika) dannet et lite superkontinent kalt Euramerika) og Kasakhstania og dannet superkontinentet Laurasia. Senere kolliderte Laurasia og Gondwana og dannet superkontinentet Pangaea, som etterhvert delte seg opp til de syv kontinentene vi kjenner i dag. Europa og Siberia har vært sammenhengende hele tiden siden.

Uralfjellene ble første gang utforsket på en systematisk måte av den russiske mineralogen Ernst Karlovich Hofmann (1801–1871) fra universitetet i St. Petersburg. Han begynte sitt arbeid i regionen i 1828, og han tilbakela tusenvis av kilometer på sine forskningsreiser i Uralfjellene og samlet en enorm mengde av mineraler, som blant annet gull, platina, magnetitt, ilmenitt, perovskitt, rutil, kromitt, krysoberyll, kvarts, zirkon, uvarovitt, fenakitt, topas og beryll.

Uralfjellene har store forekomster av gull, platina, kull, jern, nikkel og sølv, og også drivverdige forekomster av edelsteiner som topas og beryll.

Det er også gjort store funn av olje og naturgass i regionen, spesielt i nord.

Russerne har drevet utstrakt gruvevirksomhet i Ural, som har lagt grunnlaget for en omfattende industri. Befolkningen i fjellene er størst i sør. Den største byen er Jekaterinburg.

• (en) Ural Mountains – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Beskrivelse av Ural med kart og fotos

•  
  Elva Tsjusovaja i Uralfjellene.
•  
  Det nordlige Ural ved Vorkuta i Komi-republikken.
•  
  En gruve i Ural rundt 1910.