Sør-Ossetia

Sør-Ossetia ligger på sørsiden av Store Kaukasus, som skiller området fra det mer folkerike Nord-Ossetia i Russland, og strekker seg sørover til elven Kura i Georgia. Området er fjellkledd og en større del av området ligger over 1 000 meter over havet.

Området har et areal på 3 900 km².

Sør-Ossetia har ca. 100 000 innbyggere To tredeler av dem er ossetere. Under tredve prosent av befolkningen er georgiere.

Russland har utstedt russiske pass til mer enn halvparten av de rundt 70 000 osseterne i Sør-Ossetia.^[4]

I 1922 ble Ossetia delt mellom Russland og Georgia som en del av Josef Stalins nasjonalitetspolitikk. Nord-Ossetia ble en del av Russland, mens Sør-Ossetia ble en del av Georgia.

Frem til 1980-årene var det vanlig at sørossetere og georgiere kunne stifte familie og leve sammen. I 1989 skjedde det blodige opptøyer i hovedstaden Tskhinvali. Sovjetiske tropper ble satt inn for å skape fred.

I 1990 innførte Georgia et forbud mot regionale partier, men Sør-Ossetia svarte med å erklære seg som egen sovjet-republikk. Da opphevet Georgia Sør-Ossetias selvstyre. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 prøvde Sør-Ossetia å løsrive seg og slå seg sammen med Nord-Ossetia.

Under kampene på begynnelsen av 1990-årene mellom georgiske og sørossetiske styrker mistet mer enn to tusen mennesker livet. Mer enn 10 000 måtte flykte, flesteparten til Nord-Ossetia. Cirka 25 000 etniske georgiere flyktet til Georgia. I 1992 erklærte Sør-Ossetia seg uavhengig av Georgia. Samme år ble Georgia tvunget til våpenhvile for å unngå krig med Russland.

Frem til 2004 var det forholdsvis fredelig i området. Spenningen økte da Georgia skjerpet kampen mot smugling i området. Det skjedde en økning i antallet konfrontasjoner, med gisselaksjoner og attentater. Russland har siden 1992 hatt om lag 500 «fredsbevarende soldater» i området for å holde partene fra hverandre, men Georgia hevder at disse er partiske.

I 2005 kom Georgia med et tilbud om «en stor grad av selvstendighet», men regjeringen i Sør-Ossetia svarte med krav om fullstendig løsrivelse.

I 2006 forlangte Georgia at de russiske styrkene skulle dra fra Sør-Ossetia.

Sør-Ossetia er formelt en del av Georgia, men større deler av området styrt av regjeringen i den de facto selvstendige republikken Sør-Ossetia, som er anerkjent av Russland^[5], men ikke av noen internasjonale organisasjoner (FN, OSSE, EU og så videre). En annen del av Sør-Ossetia er kontrollert av de georgiske styresmaktene. Georgia ser ikke på Sør-Ossetia som en selvstendig stat, men i april 2007 opprettet den georgiske regjeringen en foreløpig administrativ enighet^[6] styrt av etniske ossetere (tidligere medlemmer av separatistregjeringen) som gjør at Tbilisi kan styre området via lokale ledere og forhandle med de ossetiske styresmaktene i et forsøk på å løse konflikten.^[7]

Sør-Ossetia er det minste av de autonome områdene som fikk reell selvstendighet i de blodige krigene i 1992.

Separatistene i området (og i Abkhasia) har politisk støtte i Russland som har utplassert fredsbevarende styrker i området. Russland gjorde det sommeren 2008 klart at det vil støtte Abkhasia og Sør-Ossetia, som begge grenser til Russland, såvel økonomisk som praktisk. Georgia forlanger på sin side at de igjen skal bli en del av Georgia. Den 8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i Sør-Ossetia, og Russland svarte med sine styrker, og sendte forsterkninger. Omfattende kamphandlinger ble innledet.

11. september 2008 sa Sør-Ossetias leder Boris Tsjotsjijev at regionen ønsket å bli en del av Russland.^[8] President Anatolij Bibilov (president fra 2017 til 2022) la på slutten av sin presidentperiode fram et forslag til referendum som legge grunnen for at Sør-Ossetia ble en del av Russland. President Alan Gaglojev som vant presidentvalget i 2022 (og slo den sittende president Bibilov) trakk referendumet og saken om tilslutning til Russland er inntil videre lagt på is.

Presidenten i utbryterrepublikken velges for fem år og kan maksimalt gjenvelges en gang. For perioden 2022-2027 er Alan Gaglojev president. Statsminister fra 2022 er Konstantin Dzjussojev. Parlamentet har ett kammer med 34 representanter. Det er parlamentsvalg hvert femte år. Den største byen, som fungerer som hovedstad i området, er Tskhinvali.

Etter krigen med Georgia på 1990-tallet har Sør-Ossetia slitt økonomisk. Sysselsetting og forsyninger er knappe. I tillegg kuttet Georgia forsyningen av elektrisitet til regionen, noe som tvang den sørossetiske regjeringen til å legge en elektrisk kabel gjennom Nord-Ossetia. Majoriteten av befolkningen lever av småbruk. En av de få betydelige økonomiske ressursene Sør-Ossetia har er kontroll over er Roki-tunnelen som kobler Russland og Georgia, der den sørossetiske regjeringen sies å hente så mye som en tredjedel av inntektene sine, ved innkreving av toll på trafikken der.

På slutten av 2006 ble en stor internasjonal falskmyntneriliga med basis i Sør-Ossetia avslørt av US Secret Service og Georgisk politi.^[9]

Sør-Ossetias BNP ble anslått til US$ 15 millioner (US$ 250 per innbygger) i 2002.^[10]

Sør-Ossetia blir forsynt med billig gass av det russiske gasselskapet Gazprom. De anvender russiske rubler som valuta.