Prøyssiske dyder

Begrepet prøyssiske dyder viser til forskjellige læresetninger om forskjellige dyder som kan spores tilbake til militærklosterordenen Den tyske orden, og ble videre preget av protestantisme og lutherdom. De prøyssiske dydene preget forskjellige deler av tysk kultur, spesielt den moderne tyske besettelsen om effektivitet, nøysomhet og disiplin.

Utvikling

Disse dydene, selv om de kan spores til Den tyske orden, ble navngitt av kong Fredrik Wilhelm I av Preussen, «soldat-kongen» og nøysom borgerlig reformator av prøyssisk administrasjon, samt hans sønn Fredrik II av Preussen. Fredrik I så seg som en rollemodell hva moral angår, mens hans sønn så seg som et forbilde for fornuft for den religiøst, etnisk, og språklig forskjellige staten.^[1]

Den prøyssiske «reformæraen» fra Napoleons nederlag ved slagene ved Jena og Auerstedt til Wienerkongressen i 1815, preget også dydene. Disse inkluderte blant annet reformer av samfunnsgrenser, hæren, skoler, universiteter, og skatter, samt inkluderingen av jøder i samfunnet.^[2]

Eksempler på prøyssiske dyder

Nøysomhet/sparsomhet (tysk: Sparsamkeit)
Tapperhet uten selvmedlidenhet (tysk: Tapferkeit ohne Wehleidigkeit), «Lerne leiden ohne zu klagen» («Lær å lide uten klaging»)
Mot (tysk: Mut)
Besluttsomhet (tysk: Zielstrebigkeit)
Disiplin (tysk: Disziplin) – som i prøyssisk disiplin^[3]
Ærlighet eller redelighet (tysk: Redlichkeit)
Gudfryktighet koblet med religiøs toleranse (tysk: Gottesfurcht bei religiöser Toleranz), «Jeder soll nach seiner Façon selig werden» («La alle finne frelse ut ifra sin egen tro»)
Ydmykhet eller beskjedenhet (tysk: Bescheidenheit)
Ubestikkelighet (tysk: Unbestechlichkeit)
Flid eller arbeidsomhet (tysk: Fleiß)
Lojalitet (tysk: Treue)
Lydighet (tysk: Gehorsam), «Seid gehorsam, doch nicht ohne Freimut» («Vær lydig, men ikke uten oppriktige meninger»)
Punktlighet (tysk: Pünktlichkeit)
Pålitelighet (tysk: Zuverlässigkeit)
Beherskelse (tysk: Zurückhaltung)
Selvoppofrelse (tysk: Selbstverleugnung). Den tyske forfatteren og soldaten Walter Flex (1887–1917) skrev «Wer je auf Preußens Fahne schwört, hat nichts mehr, was ihm selbst gehört», («Han som sverger på Preussens flagg har ingenting som tilhører han selv lengre»)^[4]
Blyghet (tysk: Zurückhaltung), «Mehr sein als scheinen!» («Vær mer enn bare skinn!»)
Pliktbevissthet (tysk: Pflichtbewusstsein)
Rettferdighetssans (tysk: Gerechtigkeitssinn), «Jedem das Seine» eller «Suum cuique», («Hver til sitt»).
Ordenssans (tysk: Ordnungssinn)
Oppriktighet (tysk: Aufrichtigkeit)
Direkthet eller «rett-fram-het» (tysk: Geradlinigkeit)
Underordning (tysk: Unterordnung)
Tøffhet (tysk: Härte), «Gegen sich mehr noch als gegen andere» («Vær enda hardere mot deg selv enn mot andre»).

Se også

Referanser

^ Christian Graf v. Krockow: «Die Pflicht und das Glück» (tale den 17. august 1991 i Neues Palais, Potsdam) i: Hans Bentzien: Die Heimkehr der Preußenkönige, 1. utgave, Berlin 1991. ISBN 3-353-00877-2
^ Hans-Joachim Schoeps: chapter "Preußische Tugenden" in Preußen – Bilder und Zeugnisse (most recently posthumously in Preußen – Geschichte eines Staates, Frankfurt a. M./ Berlin 1995. ISBN 3-549-05496-3, pp. 442ff)
^ Nynorsk og bokmålsordbok.no "Prøyssisk" def. 2 Besøkt 29. mars 2015
^ Walter Flex. «Preußischer Fahneneid» («Prøyssisk militæred» skrevet i 1915) i Gesammelte Werke («Samlede verker»), Vol. 1, s. 73–74, sitat s. 74.

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] Christian Graf v. Krockow: «Die Pflicht und das Glück» (tale den 17. august 1991 i Neues Palais, Potsdam) i: Hans Bentzien: Die Heimkehr der Preußenkönige, 1. utgave, Berlin 1991. ISBN 3-353-00877-2

[2] Hans-Joachim Schoeps: chapter "Preußische Tugenden" in Preußen – Bilder und Zeugnisse (most recently posthumously in Preußen – Geschichte eines Staates, Frankfurt a. M./ Berlin 1995. ISBN 3-549-05496-3, pp. 442ff)

[3] Nynorsk og bokmålsordbok.no "Prøyssisk" def. 2 Besøkt 29. mars 2015

[4] Walter Flex. «Preußischer Fahneneid» («Prøyssisk militæred» skrevet i 1915) i Gesammelte Werke («Samlede verker»), Vol. 1, s. 73–74, sitat s. 74.

[1]