Peder Fylling

Foreldrene var John Fylling og Ragnhild Sorte. Faren var interessert i historie og overførte både kunnskaper og interesser til sønnen. Fylling leste bøker han lånte hos prestene i distriktet og hos Daae-familien på Solnør.^[1]

På grunn av sykdom frasa Peder Fylling seg odelsretten til gården på Skodje og viet seg til historiske studier. Han reiste utrettelig omkring i distriktet på jakt etter fornminne, antikviteter, folkediktning, gamle diplomer og brev. Sine egne manuskripter sendte han til Bergens Museum. Til Bergen sendte han også oldsaker og antikvariske gjenstander han fant i distriktet.^[1]

Midt i juli 1862 kom Henrik Ibsen til Sunnmøre med stipendium fra Det akademiske Collegium for å samle sagn og eventyr. Han bodde hos Ludvig Daae på gården «Solnør», og det var antakelig husherren der som satte dikteren i forbindelse med Peder Fylling. Ibsens reisedagbok slutter med ankomsten til Sjøholt 17. juli 1862. Så har han skrevet overskriften «Sagn fortalte af Peder Fylling.» Oppskriftene etterlater ingen tvil om at Ibsen fikk hva han søkte hos Fylling. I tre dager fortalte han og Ibsen noterte en rekke sagn og et par eventyrtekster.

Fire av sagna fikk Ibsen trykt i Illustreret Nyhedsblad høsten 1862. Magdalene Thoresen, Ibsens svigermor, hadde også møtt Peder Fylling. Segner Fylling formidlet til Thoresen brukte hun i Billeder fra Vestkysten (utgitt 1861). Folkeminnesamleren Thrond Sjursen Haukenæs besøkte også Fylling på hans hjemsted i Skodje. Haukenæs skrev om Fyllings arbeid: «Gid mange mer og mer vilde paaskjønne Peder Fyllings virksomhed, og gid der ofte maate optræde mænd av bondestanden, som maatte være i besiddelse af hans granskeraand til gavn for land og folk.»^[1]

 Her lever for tiden en sagnsamler ved navn Per Fylling, hvis sjeldne naturbegavelse ingensomhelst udvikling har faaet av kunsten, men beveger sig alene innenfor kredsen av sin lovgivning. Han gjør av og til udflukter i egnen for at innsamle de sagn bøndene paa en maate ruger over som deres eiendomsskatt, og han nedskriver den saa godt han kan. Han er en av de frukter kulturen har avsatt i folket, men de fruktene han ved sine bestrebelser selv avsætter er ligesom vilde skogebler, de maa omplantes for at nydes. 

Magdalene Thoresen^[1]

Fylling selv fikk utgitt «Folkesagn samlede paa Søndmør 1ste Del» i 1874. Del 2 kom i 1877, og siste del kom ut i 1942, 52 år etter hans død. Fylling skrev mest på et stivt riksmål som var langt fra hans egen dialekt, bare en eneste gang skrev han på bygdemål. Han kom heller ikke særlig i kontakt med arbeidet til den samtidige Ivar Aasen som i syv år var hos Daae-familien på Solnør.^[1]

• Nogle historisk og antikvariske Bemærkninger over Borgunds Præstegjeld . Trykt i Urda, bind 3, 1847.^[1]
• Historisk-antikvariske Bemærkninger over Borgunds Præstegjeld paa Søndmøre, samt Gidskeætten. T. Zernichows Bogtrykkeri. Aalesund 1859.
• Folkesagn samlede paa Søndmøre. 1ste Del. Aalesund 1874.
• Historiske Optegnelser. Aalesund 1875.
• Bidrag til en Søndmørsk Personalhistorie. Aalesund 1875.
• Bidrag til Veø ældre Historie. Aalesund 1875.
• Folkesagn samlede paa Søndmøre. 2den Del. Aalesund 1877.
• Bidrag til en Søndmørsk Personalhistorie. Aalesund 1879.
• Afhandling om Giskeætten og Oldtidsminderne paa Giske. Aalesund 1883.
• Afhandling om Blindhiemsmændene og om Oldtidsminderne paa Blindhiem paa Vigerøen, sammen med Afhandling om Haramsøen. Aalesund 1884.
• Folkesagn v/Knut Liestøl. Norsk Folkeminnelags skrifter 49. Oslo 1942.
• Folkesagn og Historiske Optegnelser i utval ved Odd Vollan og Ivar Grøvik. Sunnmøre Historielag. Ålesund 1972.
• Historisk-antikvariske Bemærkninger over Borgunds Præstegjeld paa Søndmøre, samt Gidskeætten. Børsums Forlag & Antikvariat. Oslo 1963.

• Jarle Sulebust: Huldrefolk, bygdefolk og venstrefolk. Kulturminnesamlaren og folkeopplysaren Peder Fylling sitt liv og arbeid. Sunnmøre historielag. Ålesund 2002. ISBN 82-90053-08-8