Mæcenas

Meningene er delte allerede i oldtiden til Mæcenas' personlige karakter, men hans administrative og diplomatiske evner ble høyt verdsatt. Han ble tillagt stor innflytelse over Augustus' humane politikk etter hans første allianse mellom Antonius og Lepidus. Den beste karakteristikken av hans vesen som menneske og statsmann er gitt av Marcus Velleius Paterculus, som beskrev ham som «en søvnløs vaktsomhet i kritiske nødssituasjoner, framsynt og handlekraftig, men avslappet i forretninger og mer luksuriøs og feminin enn en kvinne.» Uttrykk i Horatius' Oder synes å antyde at Mæcenas var utilstrekkelig i den hardførhet som romerne likte å se for seg som karakteristisk for deres by.

Mæcenas skrev også litteratur selv, både i prosa og poesi. De rundt tyve fragmenter som har overlevd viser at han var mindre suksessfull som forfatter enn som dommer og beskytter av kunstartene.

Hans prosa dreide seg om ulike emner, Prometheus, dialoger som Symposium (en bankett hvor Virgil, Horatius og Messalla var samlet), De cultu suo (om hans væremåte i livet) og et dikt In Octaviam («Mot Octavia») hvor innholdet er uklart, og det ble latterliggjort av Augustus, Seneca den yngre og Quintilianus for dets merkelige stil, bruken av sjeldne ord og merkverdige ordstillinger.

I henhold til Dio Cassius var Mæcenas også oppfinneren av en form for stenografisystem.